Innimellom faglig fordypning, kan det ha en balanserende effekt å gjøre noen dypdykk i sitt gode selv også. Meditasjon har påvirket studiene mine ved at jeg etter hvert blir stadig mer utholdende og arbeider mer deklarativt. Det føles rett og slett som om det er plass til mer der oppe i toppen. Jeg er i stand til å dvele stadig lengre ved krevende problemstillinger; både faglig og personlig. Jeg er mer var for subtile nyanser i meg selv og i omgivelsene. Meditasjon bidrar til å utvikle både utsikt og innsikt. Gjennom selvobservasjon kan man være en større ressurs både for seg selv og for omgivelsene.
Vi lever i en tid med enorme informasjonsmengder og invitasjoner til stress. En tid som tidvis kanskje gjør det lett å ty til selvflukt og lukke øynene for problemer i stedet for å møte dem. En tid med et økende behov for både avspenningsteknikker og verktøy for selvrefleksjon. Meditasjon kan kanskje hjelpe oss som studerer til å bevare et åpent sinn i kampen mot konserverende mekanismer? Til å holde blikket hevet når det konforme forsøker å snevre oss inn?
I tillegg opplever jeg det veldig givende å være aktiv i studentgruppen. Vi er unge voksne som ønsker å skape sunne miljøer rundt oss og som søker et fellesskap idet vi griper vårt ontologiske ansvar. Organisatorisk arbeid gir mye i form av praktisk kunnskap og erfaringer. Den gjensidige utvekslingen av tilbakemeldinger og meditative erfaringer er svært verdifull. Vi oppfordrer hverandre både til romsliggjøring og til å spisse våre individuelle ferdigheter.
